Ingen planer for de skoleflinke

29.01.2012

 

Siv Jensen vil etablere egne skoler for elever som er flinke i realfag og som ønsker å bli enda flinkere. Som gammel SV-velger føles det fremmed å si det: Dessverre kommer ikke Frp til å nå fram med dette forslaget. Også denne gangen kommer de flinke elevene til å bli ofret på likhetsideologiens alter: Alle skal være like, og hvis noen er flinkere enn andre, skal de gjøres middelmådige – enten de vil eller ikke.

Bakgrunnen for Siv Jensens forslag er at oljebransjen sliter med å finne kvalifisert arbeidskraft, og en prognose fra Statistisk sentralbyrå som viser at Norge vil trenge 45 000 nye sivilingeniører fram mot 1930. Ifølge Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon mangler vi allerede 7000 nye ingeniører.

Gang på gang har regjeringen lovet tiltak som skal gjøre elevene flinkere i matte og naturfag, men ifølge konsulentselskapet Rambøll Management, som har gått gjennom planene til koalisjonsregjeringens skiftende statsråder, er det umulig å påvise noen effekt av tiltakene. - Innsatsen er lite målrettet og kan ikke dokumenteres, sier avdelingsleder Grete Aspelund i konsulentselskapet.

Utdanningsforbundet var først ute med å sable ned Siv Jensens forslag: - Det er helt feilslått politikk, for videregående skole handler om mye mer enn å ta eksamen fortest mulig. Skolen skal også gi dannelse, modning og sosialisering. Det får vi ikke gjennom segregering, sier fylkesleder i Udanningsforbundet i Sør-Trøndelag, Lisbeth Strickert.

Er det virkelig ikke mulig å kombinere et kvalifisert utdanningstilbud med dannelse, modning og sosialisering? Er det noen grunn til å tro at elever ved skoler som spesialiserer seg i matte – eller i samfunnsfag eller språk for den saks skyld – skal bli udannede, umodne og usosiale? Selvsagt ikke. Argumentet er så umodent at det er vanskelig å tenke seg at selv Utdanningsforbundets medlemmer svelger det.

Ikke noe land i verden bruker så mye penger pr. skoleelev som Norge. Men Pisa-undersøkelsene viser om og om igjen at resultatene lar vente på seg.  Det skyldes at norsk videregående skole ikke har som primæroppgave å gi kunnskap. Det viktigste er å få ned tallet på dem som dropper ut av skolen og dermed risikerer å havne utenfor arbeidslivet – og i verste fall på skråplanet. Videregående skole er blitt et oppbevaringssted for ungdom som ikke har andre tilbud.

For ikke lenge siden hørte jeg et foredrag av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Temaet var hvordan Norge skal utvikles til et kunnskapssamfunn fram mot den dagen oljen tar slutt. Hun fikk spørsmål om hvordan regjeringen skulle greie dét uten å oppgradere videregående skole. Hvilke planer hadde regjeringen for de flinke elevene i ungdomsskolen og videregående? Når skulle de få "tilpasset opplæring", slik alle norske elever har krav på? Statsråden svarte kontant: "Regjeringen har ingen planer for de skoleflinke, for de flinke greier seg alltid."

Det er med denne politikken den rødgrønne regjeringen møter oljeindustriens rop etter flere sivilingeniører, det er slik vi skal utvikle et kunnskapssamfunn.

Antall kommentarer: 0

Navn:
E-postadresse:
Hjemmesideadresse:
Melding:
:) :( :D ;) :| :P |-) (inlove) :O ;( :@ 8-) :S (flower) (heart) (star)




Skriv inn koden innebygd i bildet